Helsefagarbeider en framtidsrettet utdanning for omsorgsfulle fagpersoner

En helsefagarbeider jobber tett på mennesker som trenger hjelp i hverdagen. Yrket kombinerer praktisk omsorg, grunnleggende sykepleie og god kommunikasjon. Mange voksne som allerede jobber i helse og omsorg ønsker fagbrev for å få tryggere jobb, høyere lønn og flere muligheter. Da er en strukturert og fleksibel utdanning en viktig nøkkel til å lykkes.

En helsefagarbeider-utdanning på to semestre dekker teorien som kreves for å gå opp til både skriftlig eksamen og praktisk fagprøve. Utdanningen bygger på læreplanen i videregående opplæring, og gir en helhetlig innføring i helsearbeid, kommunikasjon, etikk og yrkesliv. Særlig for voksne med jobb og familie er et nettbasert opplegg med digitalt klasserom en effektiv og håndterbar vei mot fagbrev.

Hva gjør en helsefagarbeider, og hvor kan man jobbe?

En helsefagarbeider gir grunnleggende pleie, omsorg og praktisk bistand til mennesker i alle aldre. En kort og presis definisjon er:

En helsefagarbeider er en autorisert fagarbeider som hjelper pasienter og brukere med personlig stell, medisinering etter delegasjon, tilrettelegging i hverdagen og helsefremmende tiltak, i tett samarbeid med annet helsepersonell.

I praksis betyr dette arbeidsoppgaver som:

– hjelp til personlig hygiene, påkledning og måltider
– observasjon av allmenntilstand og rapportering til sykepleier eller lege
– medvirkning ved medisinhåndtering etter rutiner og delegasjon
– forebygging av fall, trykksår og infeksjoner
– støtte til mestring i hverdagen for personer med funksjonsnedsettelser
– samarbeid med pårørende og tverrfaglige team

Helsefagarbeidere arbeider i mange typer tjenester, blant annet:

– sykehjem og korttidsavdelinger
– hjemmesykepleie og hjemmebaserte tjenester
– boliger for personer med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser
– sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og dagsenter

Behovet for kvalifisert helsepersonell øker i hele landet. Fagbrev gir derfor gode jobbmuligheter, mer forutsigbar arbeidshverdag og ofte bedre lønns- og arbeidsvilkår. Mange bruker fagbrevet som helsefagarbeider som et springbrett videre til fagskole eller høyskole, for eksempel innen sykepleie, vernepleie eller andre helsefag.

Hvordan er helsefagarbeider-utdanningen bygget opp?

En strukturert utdanning over to semestre følger vanligvis oppbyggingen fra videregående skole:

Første semester dekker programfagene på helse- og oppvekstfag vg1:

– helsefremmende arbeid
– kommunikasjon og samhandling
– yrkesliv i helse- og oppvekstfag

Andre semester dekker programfagene på helsearbeiderfag vg2:

– helsefremmende arbeid
– kommunikasjon og samhandling
– yrkesliv i helsearbeiderfag

Utdanningen gir en grundig innføring i:

– grunnleggende sykepleieferdigheter og hygiene
– helsefremmende og forebyggende arbeid
– etikk, taushetsplikt og personvern
– pasientsikkerhet og dokumentasjon
– kommunikasjon med pasienter, brukere og pårørende
– samarbeid i tverrfaglige team

Et nettbasert opplegg med digitalt klasserom gir fast struktur, samtidig som deltakeren kan studere hjemmefra. Kombinasjonen av:

– faste undervisningskvelder
– opptak av forelesninger
– pedagogisk plattform med øvingsoppgaver og fagressurser

gjør det mulig å ta utdanningen ved siden av full jobb og familieliv. Mange voksne opplever at denne fleksibiliteten er avgjørende for at de faktisk gjennomfører løpet frem til eksamen.

Veien til fagbrev praksiskandidat eller lærling

Det finnes to hovedveier fram til fagbrev som helsefagarbeider: praksiskandidatordningen og lærlingordningen. Begge krever at du består en teoretisk eksamen og en praktisk fagprøve, men kravene til praksis er ulike.

For praksiskandidater gjelder:

– minst fem års relevant praksis i helse- og omsorgsarbeid
– praksisen vurderes og godkjennes av fylkeskommunen
– teoretisk eksamen kan tas uten dokumentert praksis
– etter bestått eksamen og godkjent praksis kan kandidaten meldes opp til praktisk fagprøve

For lærlinger gjelder:

– gjennomført og bestått relevant videregående opplæring eller privatisteksamener
– læretid i bedrift, vanligvis to år
– teoretisk eksamen i programfag på vg1 og vg2
– avsluttende praktisk fagprøve i virksomhet

I begge modeller er teorieksamen en privatisteksamen som du melder deg opp til i fylket der du bor. Den gjennomføres som skriftlig prøve, og må som regel bestås før du kan gå opp til fagprøven. En god opplæring forbereder både til eksamensform, vurderingskriterier og typiske oppgavetyper, slik at du møter eksamensdagen med trygghet.

Mange voksne er usikre på om norskkunnskapene og skoleerfaringen er gode nok. Erfaring viser at en strukturert opplæring, tydelig forklaring av fagbegreper og mulighet for å stille spørsmål underveis, gjør stor forskjell. Når undervisningen tilpasses voksne og er praktisk rettet, opplever mange mestring selv om det er lenge siden de gikk på skole.

En ekstra fordel er at enkelte helsefagarbeider-kurs er godkjent for lån og stipend gjennom Lånekassen. Det gjør det enklere å finansiere opplæringen, spesielt for dem som kombinerer deltidsjobb og utdanning.

For personer som ønsker en trygg og fleksibel vei mot fagbrev som helsefagarbeider, og som vil ha tett oppfølging i digitale klasserom kombinert med gode nettressurser, kan Kompetansesenter og bedriftshjelp as være et aktuelt valg. Mer informasjon finnes på kompetansesenter-bedriftshjelp.com.